Nyhetsbrev  januar 2014

Vann til skolene

Denne gangen hadde vi nye planer for oppholdet vårt her i Kenya.  Sist gang vi var her boret vi etter vann som både sykestua og shambaen vår har hatt glede av. Ettersom det viste seg at borehullet gav mye vann syntes vi  ikke at vi kunne sitte på alt dette vannet alene.  Mange går flere kilometer etter vann, og så skulle vi ikke dele med andre? Vårt ønske var å legge vann ned til barneskolen og til videregående som lå nedenfor misjonsstasjonen.  

Kjell var kjapp til å sondere terrenget ned til skolene for å se hvor det var best å grave grøfter og å legge vannledninger og hvordan han kunne gjøre dette. Ledelsen på skolen ble kontaktet og rørleggeren kom med pris på arbeidet.  Det tok ikke mange dagene før arbeidet var godt i gang.

Gaver til sykestua

I bagasjen vår denne gangen hadde vi med oss et mikroskop, en gave fra Vestfold sykehus og jeg var virkelig nervøs for at mikroskopet var ødelagt da jeg oppdaget at esken var ødelagt under transporten.  Jeg hadde gledet meg så til å gi dem dette etterlengtede mikroskopet og nå var det kanskje ødelagt.  

Å, så spent jeg var da vi overrakte mikroskopet og de skulle teste det.  Jubelen var stor da det viste seg å virke helt perfekt. Sjefen på sykehuset var rask med å sjekke prisen på et slikt mikroskop.  Det de hadde før kostet 20 000 shilling og det "nye" de fikk kostet 160 000 shilling.  Det sier ikke så rent lite om kvaliteten på det de hadde fra før.

Nyhetsbrev del 2.

Nyhetsbrev del 2.

Comfrey

Comfrey eller valurt som den heter på norsk har helt siden oldtiden vært ansett som et av de beste midlene for å få store sår og beinbrudd til å gro.  Urten var velkjent blant oldtidens leger, og både Plinius og Dioscorides beskriver at hvis et kjøttstykke skjæres i to og kokes sammen med valurt, vil bitene gro sammen igjen(!)  

(Urtekildens planteleksikon).   

Tja, benbiter vil gro sammen igjen?  Høres bra ut, men er fornøyd jeg hvis den kan gjøre nytte for seg ved at sår gror bedre. Comfrey inneholder allantoin, et stoff som fremmer sårheling og regenerering av vev. I Sør-Afrika er den mye brukt og da vi besøkte døtrene våre i Sør-Afrika laget vi like godt en del comfrey salve.  Vi hadde kokt og blandet mange liter med salve, laget etiketter og fyllte det på små krukker. Disse hadde vi med til Kenya.

Legen kjente veldig godt til dette produktet og var rask til å bruke det på Jane, vår medarbeider som hadde fått et brannsår i oktober og  hvor såret ikke ville gro. Hun er diabetiker og da kan som kjent sår på bena gro veldig dårlig. Helt utrolig hvor effektivt det var.  Allerede etter et par dager hadde såret begynt å gro og var blitt litt bedre.  

Kanskje min fremtidige hobby?

Premature klær

Flinke damer i Norge hadde strikket premature klær som besto av en body, lue og sokker og det var veldig moro å overrekke disse til legen.  Han ble så takknemlig og rørt.  

Jeg bringer herved hans takk til dere som har brukt av deres fritid til å hjelpe disse stakkars små så de skal kunne holde varmen, slik at de ikke blir kalde og på den måten forebygge sykdom og dødsfall på grunn av nedkjøling.

Container

Hjemme i Norge hadde vi en container stående med masse utstyr til sykestua, klær og mye annet utstyr som vi hadde fått på forskjellige sykehus. Vi hadde håpet at containeren skulle være på plass når vi kom til Kenya, men den gang ei.  Skjønner ikke hvor lang tid det skal ta for å ordne noen tollpapirer i Kenya slik at containeren kunne bli sendt.  Skulle tro de ikke er så ”happy” for hjelpesendinger.  Uansett håper vi containeren vil komme på plass snart.  Vi hadde skaffet 2 kuvøser, 1 fødeseng, 8 sykehus- senger, autoclave  og mye annet utstyr.  

Ettersom vi har 2 kuvøser i containeren som vil være med å redde liv, håper jeg virkelig den kan sendes til Kenya snart.

Tvillingene

Situasjonen er så annerledes her enn hjemme. Rett før vi kom hadde dattera til Jane fra komiteen vår født tvillinger et par måneder for tidlig. Dessverre hadde ikke sykestua kuvøser og de måtte sende barna til et annet sykehus.

Her finnes ikke sykebil, så de måtte ringe etter en bil. Ettersom dette er langt ute på landet fantes det ikke noen bil i nærheten og de måtte vente lenge på bilen, - så lenge at begge barna døde.  Tragisk.  

Hadde kuvøsene våre kommet tidligere hadde Jane’s barnebarn kanskje fortsatt vært i live.

Graving av grøfter

Merkelig hvor vanskelig det skal være å få gjort arbeider slik som vi ønsker.  Tydelig at vi i Norge tenker på en helt annen måte enn de gjør.  Da Kjell hadde anvist hvor grøftene til skolene skulle være, ble vi enige om at hver arbeider skulle få 150 shilling for å grave en grøft som var 20 fot lang og 1,5 fot dyp.  Dette gikk veldig greit og det tok ikke lang tid å få gravd de 300 meterne med grøfter.

Da Kjell tok en inspeksjonsrunde for å se hvordan arbeidet gikk fikk han se noe han stusset litt over.  Når de gravde grøftene kastet de jorda langt utover istedenfor å legge den fint ved siden av grøfta.  Jorda skulle jo legges tilbake og nå som den var spredd utover var den ikke like lett å legge tilbake.  Det spilte ikke noen rolle for oss de hadde fast pris, men likevel..  Ikke nok med det- de hadde lempet jord rett foran dørene til noen utedoer som folk i området her brukte, så de var umulig å åpne.  Tja, her var det bare å holde seg noen dager.

Tross litt annen måte å gjøre ting på gikk grøftegravingen bra og etter at Kjell hadde fortalt dem at det kanskje var lurt å legge jorda pent ved siden av grøfta gjorde de en flott jobb. Da vannrøra var lagt skulle jorda legges tilbake slik at det så pent ut etter gravingen, men da begynte problemene.  Var ikke snakk om at de greide å forstå at det skulle være jevnt å pent. Kjell forklarte og viste dem hvordan de skulle gjøre det 3 ganger uten at de greide det.  Den 4. gangen gangen gav han opp, var lettere å gjøre det selv.

Oppgradering av sykestua

Ettersom vi hadde fått så mye utstyr trengte sykestua å få oppgradert det elektriske anlegget.  Så var det å få tak i en god elektriker som vi kunne stole på.  Vi hadde ikke akkurat så god erfaring med disse fra før av. Etter å ha fått anbud fra to og kikket litt på arbeidet elektrikeren hadde gjort tidligere falt valget på en fra Budalangi.  En koselig kar som vi fikk tillit til.

Det ble mye arbeide.  Det elektriske anlegget på sykestua var gammelt og mye måtte skiftes ut og mye nytt måtte legges.  Her skulle det være skjult anlegg, så ettersom veggene var av mur måtte de først hogge spor i veggene til ledningene og kontaktene og deretter måtte alt dekkes til med sement, deretter pusses og så males. Vi ble enige med sjefen for sykehuset at vi sponset alt det elektriske og arbeidet for å få alt på plass, mens de måtte sørge for at det ble pusset fint før det ble malt.

Leah

På en av våre rundturer ble vi stoppen av Dick, sykepleier på Nyambare sykestue.  Han hadde akkurat kommet fra en gammel dame, Leah og nå ville han ha oss med ditt.  Tårene trillet da jeg så henne.  Det var så forferdelig.  

Huset lå litt for seg selv så ingen hadde lagt merke til hvordan hun hadde det.  Gårdsplassen var grodd igjen og det var tydelig at ingen hadde vært der på lenge. Der lå hun helt for seg selv, overlatt for å dø. Sønnen var den eneste hun hadde til å ta seg av henne og han var alkoholiker og brydde seg ikke om henne.   

Jeg ble virkelig sjokkert over hvordan hun så ut. Hun hadde ikke spist eller drukket på 4 dager og ikke mye før det heller.  Hun var veldig svak og greide så vidt å røre litt på seg så jeg var redd vi kom forsent og at hun ikke ville overleve.

Hun var så tynn, så tynn og hun var full av jiggers både på føttene, hendene og albuene.  Jiggers er sandlopper som graver seg ned under huden.  Når hunloppa har lagt eggene sine, dør hun selv, men sitter igjen og kan forårsake infeksjoner.  Det fører til store smerter og manglende evne til å kunne gå på grunn av smerter og til å utføre normale daglige aktiviteter.

Hun ble fraktet til sykestua og  medisiner ble kjøpt inn, jiggers ble fjernet og hun fikk mat og nye klær. Etter en måneds behandling på Nyambare sykestue var Leah sterk nok til at hun greide å stå på bena og både hender og føtter var frie for jiggers.

Takket være gaver fra Norge kan vi være med å redde liv og yte nødhjelp der det trengs.

Jiggers er fjernet.

Før behandling.

Bena var full av jiggers.

Jiggers

Leah etter en måneds behandling.

Hender og føtter var igjen blitt fine.

                                                                                          Ønsker du flere opplysninger, så ta gjerne kontakt.

                                                                                                                        Movikåsen 26,  3135  Torød   

                                                                                                                        Mob. 412 03 995        

                                                                                                                        E-post: post@kenyahjelpen.no