Nyhetsbrev  desember  2012

Reise med forviklinger

Dette var vår første tur sammen med en fadder og det ble litt av en start på turen. Vi ankom Nairobi  sent på kvelden hvor fikk tak i en drosje som skulle kjøre oss til gjestehuset hvor vi skulle overnatte.  Ikke er vi kjent i Nairobi og vi visste derfor ikke hvor gjestehuset lå og etter hvert viste det seg at ikke drosjesjåføren heller visste hvor vi skulle.  

Det ble mye prøving og feiling for å finne gaten hvor gjestehuset lå, men etter hvert fikk drosjesjåføren snakket med en som visste hvor vi skulle.  Da vi endelig kom fram til bestemmelses stedet var klokken blitt så mange at gjestehuset var stengt for natten.  Heldigvis var det en vaktmann der og etter mye om og men fikk de tak i fruen i huset og vi fikk hvert vårt rom og en seng å sove i.  

Nyhetsbrev del 2.

Neste dag skulle vi ta flyet videre til Kisumu og så visste det seg at flyet vi skulle reise med hadde gått konkurs og ikke nok med det, - vi oppdaget plutselig at Kjell hadde glemt igjen veska med alle visakort og andre viktige papirer igjen i taxien.  Han løper ut for å se om taxien fortsatt var der, men nei den hadde selvfølgelig reist.  En annen taxisjåfør griper fatt i Kjell og får ham inn i sin taxi for så å prøve å finne taxien vår.  Kjell kan lite engelsk og fikk ikke med seg alt som foregikk før han plutselig satt i taxien.  

Da vi ikke så mer til Kjell gikk jeg ut for å se etter ham og for å snakke med noen i taxi sentralen for å få de til å finne ut hvilken taxi vi hadde kommet med.  Ikke fant jeg Kjell noen steder og ble bare stående der som et spørsmålstegn.  Der stod fadder og jeg igjen med et kansellert fly, uten penger og pass og Kjell forduftet. Litt av en start for fadder som aldri hadde vært i Afrika før.  

Heldigvis hadde Kjell telefonen med og han fikk ringt meg og vi fikk dirigert drosjen hans tilbake til flyplassen.  Damen i drosjesentralen kjeftet både på drosjesjåføren og Kjell og forklarte at slikt måtte han aldri gjøre mer, da det er nok av useriøse sjåfører som prøver å få noen lett tjente penger. Heldigvis gikk det bra denne gangen.  Taxi sjåføren vår ble sporet opp og vi fikk veska med alt innhold tilbake og ny billett med et annet flyselskap til Kisumu.

Etter noe innkjøp i Kisumu dro vi videre med drosje de 10 milene til Nyambare hvor vi skulle bo.  Vi hadde tatt med oss så mye klær fra Norge at vi måtte bruke to biler for å få plass.  Selvfølgelig greide vi å punktere på veien, så dette ble en virkelig flott start på vår fadder’s besøk i Kenya.

Fattige familier

Den første dagen i Budalangi  besøkte vi bla et familietun med 3 veldig fattige familier og med 12 barn i alderen 1 - 7 år.   Barna gikk nesten nakne og det lille de hadde på seg var helt utslitt.  

Vi hadde hørt om disse barna som nesten ikke hadde klær derfor hadde vi tatt med mye flotte klær fra Norge til dem.  Det ble nærmest julekvelden og bursdag på samme dag. Ikke for det, for de fleste er det ikke mye feiring med gaver hverken til jul eller bursdager. Mange vet ikke en gang når de har bursdag.  Men nå ble det virkelig stor stemning her.  

Stolt jente i ny kjole.

Caren i gang med å kle på barna nye klær.

Enydelig jente i ny kjole. Også dåpslua var populær.

En stor dag for  Praxcides

som er fadderbarnet til Torunn som var med oss til Kenya.   Praxcides går på videregående og hun tar seg av sin gamle bestemor som er nesten blind.  Hun hadde gledet seg veldig til besøket, men det var litt skummelt også og det var med stor spenning hun tok imot sin fadder. Det tok ikke lang tid før Torunn og Praxcides fant hverandre og ekstra stas var det da Torunn tok fram gavene hun hadde med.  

Hun hadde med gaver både til Praxcides og bestemoren.  Skal si det var ei som strålte da hun fikk se gavene.  Lekre kjoler, som hun bare hadde kunnet drømme om og andre smågaver.  Ikke nok med det,  både bestemoren og Praxcides fikk en godnatt pakke hver og ekstra mat.

Trengende familier

Også denne gangen hadde vi med gaver for å hjelpe de mest trengende vi traff.  Denne gangen konsentrerte vi oss om familier som hadde veldig dårlige hus.  Vi så flere og skulle så gjerne ha hjulpet dem alle sammen, men vi endte opp med å bygge 3 nye hus.  

Den ene som fikk hus var ei enke som var helt alene.  Alle barna var døde.  Hun hadde ikke noe hus i det hele tatt.  Ett par uker før vi kom hadde huset begynt å rase mens hun sov.  Hun rakk akkurat å kaste seg ut gjennom døra da alt raste.   Hun fikk noen skrubbsår på kroppen og måtte til behandling på sykehuset, men ellers gikk det heldigvis bra.

Hun hadde fått lov til å bo i et lite hus hvor mannen som hadde eid huset var død. Nå skulle hun bli kastet ut da familien hans ville ha huset tilbake. Det hastet med å skaffe ett nytt hus til henne og i løpet av noen få dager var husbyggingen i gang.

Her bodde en av de andre familiene som også fikk nytt hus.

Enken foran restene av huset sitt.

Et barn med malaria.

Noen ganger når vi reiser rundt er vi så ”heldige” å treffe syke barn som trenger hjelp.  En av dagene vi skulle besøke ett av våre fadderbarn og overrekke ham en gave, var de ikke hjemme.  Da vi reiste tilbake møtte vi tanten i ett veikryss.  De kom fra den andre veien som vi ikke skulle kjøre.  Vi stoppet for å overrekke henne gaven.  Mens vi snakket med henne kom en annen ung mor med et lite barn på armen på ca 1 år.  Hun stoppet opp og ble stående å snakke med oss.  Barnet hadde hun pakket godt inn og Samuel gikk bort for å hilse på det.  Da han tok på barnet kjente han at hun hadde høy feber og hun pustet veldig tungt.  Hun hadde malaria.

Moren skjønte ikke at barnet trengte hjelp. Hun trodde det var nok at hun pakket henne inn og holdt henne tett inntil seg. Vi fikk kjørt barnet og moren til sykestua hvor barnet fikk behandling.  Vi fikk greie på at hadde hun gått slik 24 timer til uten behandling, så kunne hun ha dødd.

Det er så godt å se hvordan Gud virker når vi reiser rundt slik.  Hadde vi vært noen minutter tidligere hadde vi ikke sett moren til fadderbarnet vårt og stoppet og da hadde vi heller ikke hatt mulighet til å hjelpe denne lille jenta og hun ville antagelig vært en av mange barn som dør av malaria her i Budalangi.

Osieko og Yala-sumpen

Etter flere mil på elendige veier og enda en punktering nådde vi fiskelandsbyen Osieko hvor vi ble tatt imot av kvinnegruppa som serverte oss deilig mat. Etterpå visste de oss rundt i Osieko slik at Torunn skulle bli litt kjent.

Neste dag skulle vi på tur til Yala-sumpen og vi regnet med at det ville bli litt av en opplevelse for Torunn.  For å komme ditt måtte vi først reise med båt ut på Victoria sjøen og deretter gjennom smale kanaler for å nå barna våre.  Denne gang var det mye vann i sumpområdet og det var ikke så lett å komme ut til dem.  Tror det ble både en spennende og en litt skummel tur der vi måtte stake oss fram mellom bambus og papyrusplanter.   Den første delen av turen brukte vi båt med motor som stadig stoppet, mens siste delen måtte vi stake oss gjennom veldig smale kanaler hvor vi nesten ble borte i alle papyrusplantene.

Bursdagsparty

Dagen før Torunn skulle reise hjem til Norge var alle våre medarbeidere samlet for å ta avskjed med Torunn.  Plutselig forsvant alle, de fortalte bare at de måtte ordne med noe. Overraskelsen var stor da de plutselig kom inn døren syngende på sangen ”Happy birthday to you” og med seg hadde de en deilig kake og en gave til Torunn.

Herlige medarbeidere vi har.  Dette var en overraskelse for oss alle og det ble en meget vellykket kveld.

Mama Winnie

Så var dagen kommet til at vår fadder Torunn skulle reise tilbake til Norge. Torunn hadde ytret et ønske om å treffe mama Winnie fra New Life og ettersom Caren kjente henne, ble vi enige om å prøve å treffe henne i Kisumu der flyplassen var.

Det visste seg at mama Winnie ikke var på senteret hun driver for gatebarn, men skulle tale i en kirke i Kisumu.  Det ble et spesielt kirkebesøk med mye sang og taler på afrikansk vis.  Da de oppdaget oss hvite måtte vi som vanlig fram å presentere oss.  Begeistringen var stor hos mama Winnie og mannen Silas da de hørte vi var fra Norge ettersom  New Life samarbeider med Norge.    

Etter møte tok de seg tid til å snakke med oss og vi fikk et koselig stund hos noen herlige mennesker med stort hjerte for vanskeligstilte barn.

Nyhetsbrev del 2.

                                                                                          Ønsker du flere opplysninger, så ta gjerne kontakt.

                                                                                                                        Movikåsen 26,  3135  Torød   

                                                                                                                        Mob. 412 03 995        

                                                                                                                        E-post: post@kenyahjelpen.no