WpNavBar is not defined
Nyhetsbrev september 2014
Containeren
Vi var så heldige å få litt plass i containeren som New Life skulle sende til barnehjemmet i Kenya. Etter masse papirer og mye problemer kom endelig containeren frem til Kenya, 9 måneder etter at den var ferdig lastet.
Vi måtte derfor en tur til Kenya for å ta hånd om den å sørge for at alt kom på plass helt og uskadet til Nyambare sykestue hvor veldig mye av innholdet skulle leveres.
Vi trodde at når containeren var ankommet Mombasa skulle alt være i orden, men den gang ei. Store forsinkelser i Mombasa gjorde at containeren ble 2 uker forsinket før den ankom Nairobi hvor den skulle sjekkes for innhold og toll skulle betales.
Gaver til sykestua
Endelig, etter en hektisk dag ankom vi sent på kveld i lett regnvær Nyambare sykestue. Vi fikk ikke plass til alt på lastebilen vi hadde skaffet, så måtte i tillegg ha en pickup og en drosje som vi satt i. De andre var fulle. Skal si det var noen som ventet spent da vi ankom og det ble stor jubel da de fikk se alt vi hadde med.
Legen og sjefen for sykestua var snare med å sjekke hvordan de flotte sykehussengene virket. Bare en hadde blitt litt ødelagt på veien hit, men den kunne fikses.
Ellers hadde vi med 2 kuvøser, autoklave, sentrifuge, forseglingsmaskin for å forsegle utstyr som har blitt desinfisert, 8 senger, 1 fødeseng, madrasser, tepper, lakener, krykker, gardiner, fødselspakker til nyfødte og masse annet småutstyr og engangsutstyr.
Sender en takk fra legen og sjefen og alle de som jobber på sykestua. De er sååå.... takknemlige.
Nyhetsbrev del 2.
Nyhetsbrev del 2.
Gaver har reddet liv
Vi har også tidligere gitt gaver til sykestua, bla. mikroskop, oksygenapparat, generator og innlagt vann. Oksygenapparatet har allerede reddet flere liv. Takket være oksygeneapparatet ble denne guttens liv reddet, og han var ikke den første som hadde blitt reddet på grunn av denne gaven.
Veien
Veien til Nyambare har vært et mareritt for de syke og for de som kjører pasientene. Den er så bratt og full av steiner at det har hendt at motorsyklene har veltet med de syke på vei opp til sykestua. Etter at vi var så heldige å få en gave for å fikse veien satte vi like godt i gang da vi ankom Nyambare.
Ettersom folk her er flinke til å jobbe og de er på desperat utkikk etter å få en jobb, ble det bestemt at vi skulle bruke håndkraft istedenfor maskiner. Dette var greit på den nedre delen av veien, men vi var noe skeptiske til at de skulle greie bakken opp til sykestua da den var full av stein, men de gav seg ikke. Dette skulle de klare sa de til oss og utrolig nok, de greide det.
Første dagen møtte 17 stykker opp for å jobbe, men ryktene gikk og dagen etter møtte 44 opp for å jobbe på veien. Så ikke noe å si på innsatsviljen.
Veien er 700 meter lang. Grunnen er veldig hard og steinete og det ble også laget grøfter på begge sider av veien. Likevel greide de å lage hele veien på 6 dager.
Utrolig hvor flinke folk er til å jobbe her. Både menn og kvinner jobbet fra tidlig på morgenen til langt på ettermiddagen. Alt ble gjort med håndkraft, også spredning av grusen som kun ble tippet i hauger. Fantastisk og imponerende.
Taket på sykestua
Taket på sykestua var i dårlig forfatning med huller flere steder og det hadde allerede begynt å lekke vann inn noen steder. De hadde lenge prøvd å spare penger til taket, men ettersom mange pasienter ikke har råd til å betale for seg måtte de stadig ta av de oppsparte pengene til å kjøpe medisiner. De prioriterte medisiner framfor taket.
Vi gikk å funderte på om vi skulle prøve å få gjort noe med det, men så var det disse pengene da. Dette ville koste en god del og vi hadde allerede fikset to store vanntanker på sykestua slik at de kunne samle regnvann og slippe strømutgifter på å bruke vann fra borehullet. Men Gud har omsorg for sine og plutselig, helt uten at vi hadde sagt noe sto det penger nok i banken og vi kunne gi beskjed til sjefen på sykestua om at taket kunne fikses. Snakk om at gleden var stor.
Denne gangen ønsket vi ikke bare å gi å gi uten at de skulle yte litt tilbake. Vi fortalte at vi ville gi takplater, takrenner og spiker mens de måtte skaffe arbeidskraft og eventuelt det treverket som måtte byttes ut. Sjefen ble litt lei seg da. De kunne greie å betale arbeidskraft og materialer for halve taket, men hele ville de ikke ha mulighet til å greie. Da måtte de først spare noen måneder.
Vi bestemte oss likevel til å gi det som trengtes for å få det reparert. Heldigvis viste det seg at øvre del var i god stand, så det holdt med å fikse nedre del og da kunne de også greie å skaffe penger nok til sin del av arbeidet
Tanken ved kirken.
Den ene av de to tankene på sykestua ligger under terrassen.
Leah
Jeg hadde gledet meg veldig til å besøke Leah igjen. Da vi besøkte henne i januar var hun døden nær av sult og full av jiggers. Hun hadde ikke spist eller drukket på 4 dager og ikke mye før det heller. Hun var veldig svak og greide så vidt å røre litt på seg så jeg var redd vi hadde kommet for sent og at hun ikke ville overleve.
Hun så tynn, så tynn og hun var full av jiggers både på føttene, hendene og albuene. Jiggers er sandlopper som graver seg ned under huden. Når hunloppa har lagt eggene sine, dør hun selv, men sitter igjen og kan forårsake infeksjoner. Det fører til store smerter og manglende evne til å kunne gå på grunn av smerter og til å utføre normale daglige aktiviteter.
Det var så godt å møte henne igjen. Leah var et eneste stort smil da jeg besøkte henne. Nå var hun full av liv, elsket bananer og skravlet og lo hele tiden. Kreftene var kommet tilbake og hun hadde nå begynt å forberede et lite jordstykke som hun ønsket å plante på. Dette hadde jeg aldri trodd var mulig.
Tenk å ha fått lov til å være med å redde livet hennes. Det er stort.
Bena, hender og andre deler av kroppen var full av jiggers
Leah da vi fant henne.
Mor godhjerta
Pascalia har et stort hjerte. Det bor så mange foreldreløse barn i hennes nærområde som ingen bryr seg om. De voksne som skulle ta seg av dem reiser ut hver morgen og overlater barna til seg selv. Barna blir gående hele dagen uten mat og omsorg. De holder til ved markedsplassen og tigger etter mat. Noen av de går heller ikke på skole fordi ingen bryr seg om de.
Pascalia ønsket å hjelpe disse stakkars barna, så hver dag lager hun en stor kjele
med en blanding av mais og bønner som hun deler ut. Da pleier det å møte opp 10-
Ønsker du flere opplysninger, så ta gjerne kontakt.
Movikåsen 26, 3135 Torød
Mob. 412 03 995
E-
Det ble litt av en jobb. Omtrent alt vårt ble tatt ut, åpnet og sjekket for innhold og vi var virkelig nervøse for at de ikke skulle greie å få alt inn igjen. Det var 4 forskjellige etater som skulle sjekke, så hele dagen gikk med til dette. Vi hadde 8 sykehussenger i containeren og de ville de taksere som nye. Jeg hadde med papirer fra sykehuset om at vi hadde fått de i gave fra de, men det hjalp ikke. Det tok ”evigheter” før de aksepterte at de var brukte og det var bare fordi den ene sengen hadde fått en del rustflekker etter å ha stått så lenge i containeren. Også noen gamle sko som Kjell hadde tatt med for å bruke når han jobbet i åkeren skapte store og lange diskusjoner.
Da toll skulle betales ville de selvfølgelig å ha mest mulig, men etter mye diskusjoner greide Beverly som hjalp oss å presse summen ned i 8 000 kroner i tillegg til de 22 000 kronene som allerede var betalt. Det ble altså 30 000 kroner i avgifter på alt som var i containeren enda alt var gaver fra sykehus og folk i Norge. Hjalp ikke at dette var for å hjelpe sykehus og foreldreløse barn.
Etterpå fikk vi greie på at det var godt vi var der ellers kunne mye ha blitt stjålet da de åpnet containeren og avgiftene kunne ha blitt mye høyere.
Nye gardiner ble hengt opp.
Spennende med seng som hever og senker seg.
Vanntanker til sykestua og kirken
Vanntankene ved kirken og sykestua har blitt reparert, og bare på sykestua kan de nå samle 80 000 liter regnvann og det gir dem også muligheter til å selge vann og få litt inntekter.
Veien før vi begynte å jobbe på den.
En ny flott vei er ferdig.
Tur til Kisumu
De fleste av barna har aldri vært utenfor Budalangi og vi tok derfor med 100 av våre barn til Kisumu for at de skulle få oppleve noe nytt. Det ble en spennende tur for dem.
Vi besøkte flyplassen, hvor de fikk se et fly lande og ta av noe de aldri hadde sett før. De fikk lov til å komme inn på flystripa og en guide forklarte hva som skjer ombord i flyet og hvordan en flytur foregår. Det ble mange spørsmål fra interesserte barn. Vi var også på meteorologisk institutt, i en dyrepark hvor de fikk se dyr de bare hadde hørt om, i et museum og til slutt i et supermarked som de heller aldri hadde sett før.
Det var litt av en opplevelse for disse foreldreløse barna og få se alt dette nye som de bare hadde hørt om og mange av de hadde nesten ikke sovet natta før fordi de gledet seg slik.
